Hei! Jeg heter Sareng. Jeg er 11 år. Jeg liker å gå på skolen og drømmer om å bli en som kan hjelpe familien min.
Mamma sier hun er stolt av meg, men jeg vet også at hun er bekymret. Noen dager har vi ikke nok mat, og hun er redd for at vi ikke klarer å betale for det jeg trenger for å være på skolen. Jeg er redd for å falle bakpå i forhold til de andre i klassen og at mamma må flytte for å tjene nok til å få mat på bordet.
I Kambodsja må mange foreldre reise langt bort for å finne arbeid. Når mamma eller pappa blir borte i lange perioder, blir barna stående igjen med mer ansvar og mindre trygghet. For mange barn betyr det også at skolegangen blir uforutsigbar – og drømmer settes på vent. Mammaen til Sariang fikk selv aldri muligheten til å lære å lese og skrive, og begynte å jobbe i rismarkene da hun var kun sju år. Det var ofte lite mat, og familien slet for å klare seg.
